Skjerming.Enno.
Mange
barn får Ipad til si fyrste jul. Poden min får ikkje eigen skjerm i
år heller. Små podar skal sleppa all denne skjermtida, tenkjer eg.
Dei treng leika, byggja, prata og verta lesne for, men dei treng
ikkje swoucha på eit nettbrett. Dette har eg tenkt og sagt høgt
ganske ofte. Og eg ynskjer å halde på prinsippa overfor min eigen
vetle prins. Men så møter eg meg sjølv i svingdøra.
For
meiner eg ikkje òg at digitale ferdigheiter er svært så viktig for
elevane i skulen? Skryt eg ikkje uhemma av bestefaren min (85 år)
fordi han er oppdatert på alt, ikkje minst teknologi? «Eg veit
ikkje kor lang tid eg har att, så eg vil ta del i utviklinga no»,
seier han. Denne iveren over alt som er nytt imponerer meg, og difor
spør eg meg: Er det ikkje slik eg òg vil vera? Kvifor vil eg ikkje
at sonen min skal få same kompetanse som elevane, eg sjølv og
besten har? Er dette dobbeltmoral, frykt for det nye,
konservatisme eller gniteskap? Eg er ikkje redd for å vera litt
gamaldags, men..
Sjanglinga
stoppar og brått står eg støtt i meg sjølv likevel: Kremt.
Knotten er berre ein knott. Han har så mykje han skal læra. Eg trur
faktisk eg er ei like god mor om eg skjermar han litt i oppstarten,
set nokre av «faga» på vent. Skjermtid får han rikeleg av seinare
(kanskje vert han òg ein hekta 85-åring). Inntil vidare kan me
digga musikk til maten, lesa traktorbøker og snubla rundt på
påysejakt i hagen. Om det er meg sjølv eller pjokken eg vil
skjerma? Kven veit. Og kvar får velja sitt. Men eg har bestemt meg.
Eg VeVeVe.LaPodeVeraPode.No.
NB: Etter å ha skrive dette innlegget fekk eg tilsendt denne lenka: http://www.huffingtonpost.com/cris-rowan/10-reasons-why-handheld-devices-should-be-banned_b_4899218.html
Eg veit ikkje kor godt dokumentert dette er. Likevel trur eg ikkje det skadar å ha desse råda i tankane før ein gir nettbrett o.l. til Gullungen.
Kommentarer
Legg inn en kommentar